Du store min

… som tiden flyr. Jeg eer jo faktisk in the middle of a eventyr. Crazy. Det er siste dag av uke 3 “on the road”, og jeg sitter i en rød fluktstol og observerer min første amerikanske foppalkamp. Det er spennende!

Så de siste tre ukene har vært fylt av masse nye opplevelser. Vi var en dag i Boston og så hele byen fra en buss som også var en båt. Sykt kult. Jeg har fått oppleve turnélivet, svikt i lydsystemet og hvor bra cast’et takla det, 3 fantastiske host familier og 4 vakre roommates/søstre (familietreets grener vokser hver uke), har besøkt Home Depote, vært i 3 forskjellige stater, ja… en hel del.

Uke 1 “on the road”: Massachusetts
Vi dro fra Denver med et smil om munnen og tårer i øynene. Det knuste hjertet mitt litt da jeg så lille Nathan gråte farvel. Vertsmamma Kathy gråt masse og tilogmed Andrew hadde tårer i øynene. Men heldigvis ser jeg Denverfamilien igjen min i januar. Har bestemt meg for å komme tilbake til dem. Noe jeg gleder meg til!
Det å fly med 85 folk fra midt-usa til vestkysten var interessant. Og det er kult hvor smooth og plettfritt det gikk.
Alles check-in gikk bra (heldigvis for meg kunne en av mine venner hjelpe meg med overvekt), securitysjekken gikk fint, alle kom seg til riktig gate og eventually dukket vi opp i Lowell, Massachusetts. Gjett om jeg fikk alle til å høre på Ylvis før vi dro! Yup. I did. Såå… brødrene + Kalle har nå masse nye fans!
Jeg var smånervøs for å møte min nye familie og roommates etter å ha hatt en så bra og vellykka familie i Denver. Men! Jeg hadde ingen grunn til å frykte. I det heeeele tatt! Vi ble tatt imot av en nydelig dame med to døtre, klem med en gang fordi Sheila er en uwp-alumn! Noe som betyr at hun har reist med Up with People før! På 90-tallet og hun hadde bilder fra Norge å vise. Noe som var kult for meg. Det er lenge siden jeg har sett gamle holmenkollen. Jeg ble host’a Gulia fra Tyskland og Amanda fra usa. De er supre jenter! På sengene våre var det små goodiebags, og skåler med granola bars og sjokolade. Frokost ble alltid servert med fransk vaniljekaffe og fersk frukt. Vi fikk så mye god mat! Beiken og egg og pannekaker, masse pizza (uwp’s nasjonalrett), årntli go hjemelag mac’n’cheese, den beste risen jeg noen gang har smakt, og vi var innom verdens beste iskremsted. Jeg ba om å få babystørelse, fikk to megakuler.
Hostfamiliedagen forrige søndag var fantastisk. Vi dro til en strand. Som hadde kaldt vann og masse vind. Det minna om Karmøy og hjemmehjemme.

Uke 2 on the road: Rhode Island
Dette var forrige uke. Hostmamma var såå søøt! Og hostdad var veldig pratsom. Noe jeg digga. Jeg ble roommates med søte Alicen som jeg også henger med før og etter alle show, fordi vi har begge assistanseships called External relations. Så vi møter og velkomner VIP og uwp alumni. Hun er som en storesøster. I familien hadde vi lillesøster Maddie og lillebror John. I tillegg til 1 suuper host familie hadde vi fantastiske naboer, som også hoste’a folk fra vårt cast. De var som en second family. Unnskyld for språket mitt forresten, hjernen min hopper hele tiden mellom engelsk og norsk. Hostfamiliedagen var veldig veldig bra. Vi dro på stranda og koste oss i bølgene. Vannet var kaldt som hjemme, DIIIGG!! Jeg og Alicen lo såå mye!

Uke 3 on the road: New Hampshire
Jeg og min gode venn Kieren, fra Wyoming, ble plukket opp av en politibil! Vi hadde 2 gærne småbrødre og en fantastisk positiv og søt vertsmamma. Det var merkbart at hun trengte jentebesøk! Første kvelden satt hun seg på gulvet, mens jeg og Kieren satt i soffan, og prata om alt og ingenting. Hun nevnte også at “det er så bra dere jenter er her! Jeg trengte litt østrogen i familien!” Oooog, det syns vi var veldig morsomt. Jeg har masse førstegangsopplevelser fra denne uka! Som at jeg var på Home Depot for første gang. Har sett min første amerikanske fotballkamp, spist friterte oreos (oreo er de svarte kjeksene med krem i midten – Fåååår du det mer ammrikansk liksom?) og smakt på min første Corn-dog! (Som er en pølse på pinne innbakt i maisbrød) OG! Jeg fikk et karamell-eple og malte fjeset for første gang siden jeg var et knøtt.

image

image

Voksne barn eller barnslige voksne? Neeei, vi er sommerfugler såklart!

Jeg har hatt så mye gøy med Kieren denne uka! Vi ler av hverandre hele tiden, synger sammen og leker. Hun er også utrolig fantastisk å prate med om ting som surrer rundt i hjernen på en 19-år-gammel-deltidsfjortiss. Vi er utroolig like, det er nesten skummelt. Tilogmed øynene våre har det samme “designet”.  Blå med en gul ring rundt pupillen….
Oooh!!! Jeg kom på en ting!! På konsert nr.2 fikk jeg beskjed om at det var en i publikum som ville se meg. Jeg tenkte at det bare var en som tilfeldig ville skryte av den pianisten, som smiler og synger og danser mens hun spiller. Men nei. En veldig søt jente sto og smilte til meg, og hun så på meg som om hun kjente meg. Da jeg kom nærme nok sa hun “Hei Beate!” på norsk. “Jeg er vennen til Andreas” – fortsatt på norsk. Fikk du med deg det?! At hun snakka norsk!? Jeg mener. Whaaat!?!? Jeg ble så overraska… Ansiktet mitt så sikkert ut som en potet. Eller hva annet som ser overraska ut. Vel, kanskje ikke en potet, men… Det var utrolig kult. Jonas hadde samme reaksjon da hun prata norsk til han. Så denne jenta er Avery, og hun var utvekslingsstudent i Trondheim. Dialekta hennes var såå søøt! Og da jeg kom hjem fra showet hadde hun allerede bytta profilbilde på facebook. Det var kuuuult. (Se for deg at jeg sier det som Knøtte i oppdrag Nemo, den bittelille skilpadden)

Her er en hemmelighet:
Jeg sitter ikke lenger i den røde fluktstolen. Det er nesten en uke siden! For det er lørdag 13. September, og uke 4 på turneen!! Vi har hatt 2 show til, og jeg er klar for en ny hostfamilydag i Massachusetts!
Showet igår var veldig braaa, og jeg møtte hostmammaen til Fofo som var på utvekslingsår i Norge for mange år siden! Hun var superssøt og da jeg ba henne om å “kose deg resten av showet!” svarte hun “yes, I will enjoy the rest of the show.” Fresten, Fofo er en av mine gode mexicanske venner. Han er supergod på å få meg i topp humør.

Idag skal vi til Bostoon! Jeg gleder meg!! Tror vertsfamilien min har stort opplegg. Vi gikk ut og spiste etter konserten igår, og da hørtes det veldig sånn ut. Så, jeg er roommates med Andrea fra Mexico. Hun er som en storesøster

image

Og jeg er veldigveldig glad i henne. Vi bor hos Kate og Doug i et uberfint hus!

image

Det er stort inni og de har et flygel!! Så på tirsdag hadde vi en jamsession og spilte sanger fra Les mis, disney og sound of music. Kate og Doug er fantastiske vertsforeldre i sine late 50’s. Kate er utrolig fancy med perlekjede og pene klær. Hun er så søt, gir gode klemmer lager superdigg mat (verdens beste gresskarbrød og sunne cookies) og hun synger og spiller selv!
Denne familien blir vanskelig å si hadet til.

Men! Mandag om litt over en uke drar vi til Mexicoo!! Gjett om jeg gleder meeeeg!!!!

One thought on “Du store min

  1. Så herlig at du traff 2 generasjoner fra min UWP-familie! Mary Jean, Jan og Avery 🙂 Det er festlig at Mary Jean og Avery har forkjellige norske dialekter etter utveksling i forskjellige deler av Norge. Du skal ikke se bort fra å treffe dem i Norge, for kommer de til Norge, så kommer de sannsynligvis innom oss i Drøbak!

    Boston er en av favorittbyene mine i USA; og Duck Tours er en festlig opplevelse – moro at du fikk med deg det.
    Kos deg videre, ha en fin turné i Mexico OG DRIKK MASSE VANN!!
    Hilsen Annette

    Like

Leave a comment